SJAKKMATT: SLAGET PÅ STIKLESTAD – INTERVJU MED FORFATTER KRISTIN RIBE

«Sjakk er et krigsspill, og akkurat det kan man jo glemme litt, men det er utrolig spennende hvis man faktisk ser for seg krigen man holder på å spille»

Torsdag 14. oktober 2021

Forfatter: Sara Marie Skaug Bjørkly


Dronningspranget har intervjuet forfatter Kristin Ribe som for tiden er aktuell med «Kong Olav i krig SJAKKMATT: Slaget på Stiklestad». Ribe har selv deltatt på mange av Dronningsprangets arrangementer, og den nyutgitte boken er premie på Dronningsprangets turneringer i Oktober. Illustrasjonene i boken er av Per Elvestuen, en prisbelønnet tegner og tidligere medlem av Sentralstyret i Norges sjakkforbund.


Kristin Ribe er bosatt i Trondheim og har gitt ut syv romaner gjennom forlaget Oktober. I tillegg til dette har hun gitt ut boken «På terskel til sjakkens vinnende vesen». Hun debuterte som forfatter i 2003, og den siste romanen ble utgitt i år. Ribe har hovedfag i nordisk litteratur ved NTNU, og har også noe bakgrunn fra matematikk og fysikk. I 2011 fikk hun Bokhandelens store stipend for «Syn», og i 2012 var hun skapende fylkeskunstner i Sør-Trøndelag, tildelt på grunnlag av forfatterskapet. Hun har også hatt veldig mange skrivekurs.

Er du glad i sjakk og lettlest krigshistorie, gjerne med en humoristisk vri, er dette boken for deg!
Det er tydelig at Ribe har lagt mye sjel og lidenskap inn i forfattergleden, og vi lesere kan ikke annet enn å elske at hun involverer sjakken i denne historiske verdenen.


Inspirasjonen Ribe har fått fra sjakken er tydelig,

- Sjakk var først et fristed fra å skrive, men så blei jeg så full av futt av å spille og av ideen om å få fram at sjakk er et krigsspill at jeg måtte tilbake til skrivinga. Og det har vært skikkelig fint å kombinere to av de artigste tinga jeg veit.

- Kan du fortelle mer om hvordan du fikk idéen til boken?


- For det første har jeg ikke sett en eneste sjakkbok som tar for seg hvordan krig og sjakk likner hverandre. Det jeg har lest så langt er enten om folk som spiller, eller om noen som må løse sjakk-mysterier. Men sjakk er et krigsspill, og akkurat det kan man jo glemme litt, men det er utrolig spennende hvis man faktisk ser for seg krigen man holder på å spille:

- På Stiklestad-sletta sto jo bondehæren og kongshæren mot hverandre før start, og det gjaldt å drepe så mange som mulig, sånn at kongen etter hvert skulle være mer utsatt. Eller at man kunne lure kongen ut av skjoldborgen. Noen av hærmennene på Stiklestad var opplagt bedre til å slåss enn andre, og noen hadde bedre våpen. Men i slaget på Stiklestad var det ikke mulig å ta remis: For å kunne avslutte krigen måtte enten lederen av bondehæren eller kong Olav dø. Og da gir man gjerne det lille ekstra.

- Hvordan fungerer din kreative prosess?


- Jeg researcher mye. Og når jeg skriver, gjør jeg det gjerne for hånd først, både fordi jeg kan gjøre det overalt (også når jeg sitter og venter på tannlegen), men ikke minst fordi hodet mitt ikke egner seg så godt til å tenke i rekkefølge. På papir er det lettere å få inn piler og sånt uten at jeg mister tråden ved å leite etter riktig sted i manus. Og så hjelper det på prosessen min at jeg ofte skriver på flere steder i boka samtidig, sånn at hvis jeg står fast ett sted er det ikke så farlig, for da kan jeg jo bare skrive på en annen snutt.


Kristin deler et glansbilde av sjakkentusiasme, og et bittersøt sukk om å oppdage sjakk i voksen alder, noe det nok er mange som kan kjenne seg igjen i:
- Jeg er i den sørgelige situasjonen at jeg liksom ikke «visste om sjakk»/ forsto at sjakk omtrent er det artigste av alt før jeg var 43 år (og da er det nokså vanskelig å bli god, i alle fall er hjernen min nå som 49-åring ikke i nærheten av å ever kunne komme dit).

- Magnus hadde akkurat spilt VM nr. 2 mot Anand, og jeg hadde sett litt på, men overhodet ikke tenkt tanken om at jeg kunne spille sjøl. Men så var jeg ekstremt sliten av å være romanforfatter på den tida, så jeg ville ha pause, men man kan jo ikke heller gjøre «ingenting». Ved en tilfeldighet var jeg med ei venninne som kjøpte sjakkbrett til kjæresten sin til jul, og der og da skjønte jeg hva jeg skulle gjøre: «Kristin, du kan jo begynne med sjakk!»
Så da googla jeg hvordan brikkene skulle stå, og jeg fant ei nettside med masse sjakkmatt-oppgaver, og ei skikkelig bra bok om bonde-sluttspill, helt fra basic og opp nokså langt, og jeg spilte sjakk mot naboen på takterrassen. Og så googla jeg enda mer, og så at det var nybegynnerturnering der ALLE skulle få premier, så da meldte jeg meg på, for selvfølgelig hadde jeg lyst på pokal til å ha i vinduskarmen.

- Jeg ER så glad for Dronningspranget! Det har virkelig fått meg til å spille sjakk igjen etter en nokså mager periode etter Landsturneringa i Larvik. I hele Trøndelag er vi bare 2-3 jenter/kvinner som spiller turneringer. Så jeg har jo virkelig savna noen som ikke er gamle menn og kjempegode eller som er 10 år, gutter og kjempegode (og som av og til slenger med leppa: Det der var et «interessant» trekk). Jeg var med på NM for jenter en gang (mamma-klassen), og det var kjempegøy. Så jeg håper virkelig at Dronningspranget fortsetter, og at vi kan møtes litt i 3D alle sammen. For jeg er dessverre ikke så modig at jeg hele tida orker å være 3 av 97.

Entusiasmen og kreativiteten skinner tvers igjennom, og inspirasjonen lar heller ikke vente på seg. Kristin lar seg i boken inspirere av alt fra lett humor til sjakktaktikker i krig:


- I moderne kriger kan de forskjellige sjakkbrikkene være bataljoner, kompanier, spesialstyrker og tropper. Og sjakk-taktikker likner mye av taktikkene i krig: Man setter opp veisperringer og stenger linjene på brettet, man har avlednings-manøvrer, man ofrer brikker og man stormer fram bakfra. Og man utnytter svake felter og man prøver å ta ned de mest kampeffektive målene først, som å drepe befalet. Men så er det mye som ikke er likt også, som at løpere/en tropp ikke bare kan ta en liten sving rundt det som står i veien for dem. Magnus Carlsen har forresten sagt en gang at han har studert noen av Hitler og Napoleons taktikker.

- Det er, tenker jeg, mye humor i boka om kong Olav, for selv om han var en overmåte dyktig viking-hærfører, stokker det seg ganske mye når det blir innført et nytt konsept for kamper i Norge. «HÆ? Vente på tur? I KRIG?», «Neimen i SVARTE!». Men heldigvis er han ganske god til å instruere troppene sine: «Husk ka vi har tærpa på: Dåkker ska vit kor dæm anneran e hæn. Og itj spring fram allein før du veit at du har med dæ i alle fall NÅNN av dæm anneran».


Hvis du elsker Ribes Sjakkrigsbok og vil ha mer, trenger du ikke vente lenge. Oppfølgeren kommer nemlig rett over nyttår og mangler på nåværende tidspunkt bare layout og trykk. Boken heter «Kong Haakon i krig. SJAKKMATT: Kampen om tungtvannet».

- Her kan jeg vise andre sider av krig versus sjakk, og helt andre taktikker enn i Slaget på Stiklestad, for under andre verdenskrig stilte jo ikke troppene seg mot hverandre først og venta på at det blei hærblåst og at Svart starta Hvit sin klokke. Hitler fortalte jo ikke engang at han skulle begynne å spille og at han skulle ta over Norge og drepe kong Haakon, han starta bare stormangrepet sitt midt på natta. Og hadde i tillegg fått med seg særdeles mange brikker som hadde særdeles gode våpen før han satte i gang.

- Men fordi han ikke bare gikk bortover med brikkene sine, men også bomba fra oven, var det ikke nok for kong Haakon med rokade og gjemme seg i hjørnet; han måtte forlate hele brettet og dra til London og instruere brikkene sine derfra. Under selve tungtvannsaksjonen måtte kong Haakon foreta et minoritetsangrep, de var 11 norske mot 15 tyskere. Underlegen styrke, men smart. De 15 tyskerne var i binding: selv om de var trua, kunne de ikke gå fra fabrikken. Sånne likheter og ulikheter liker jeg å se for meg.


- Atle Grønn skriver på baksiden av "Kong Olav i krig" at den passer for lesere i alderen 12-52 år. Er det en grunn til at det er akkurat denne spesifikke målgruppen?

- Jeg tror nok at 12 er et godt tall for nedre alder boka passer for. Men så mistenker jeg at Atle Grønn er 52 år – for da kan han i alle fall «gå god for» at boka passer for folk fram til da. Men jeg har ikke sjekka.


Etter å ha gjort litt generell Research går Dronningspranget god for at boken med god margin kan anbefales også til de som har passert 52.

- Hvorfor er boken en god julegaveidé?


- Fordi den passer til så mange aldre, og fordi den kan være fin å gi bort til folka rundt som IKKE spiller sjøl, sånn at de kanskje kan forstå noe av fascinasjonen og all tida vi bruker på sjakken. For selv om bøkene tar for seg sjakk versus ekte slag/krig, og tar for seg noen få taktikker, behøver man ikke kunne ett eneste trekk for å lese dem. Det har vært veldig, veldig viktig for meg: Bøkene skal kunne leses av alle.


Ønsker du å få tak i boken?
Boken kan foreløpig bare kjøpes via e-post, men det kommer muligens en annen løsning etter hvert.
Den bestilles på kristin_ribe@hotmail.com, og den koster 200,- pluss frakt (45 kroner hvis det er 1 bok).

(Også kan du selvsagt delta i Rekrutt Oktober Arena eller Dronningspranget Oktober Arena og være så heldig å vinne boken på trekning!)

Til slutt ønsker Dronningspranget å takke både for premier, en utrolig kul bok, et flott forbilde i Kristin Ribe, og for at vi fikk æren av å ha dette intervjuet.